Produksjonsproblem
Hvorfor endrer plaggets mål seg etter vask?
Tre ulike fenomener kalles som regel krymping, og de har ulike årsaker og ulike løsninger. Relaksering er at stoffet henter seg inn etter spenning, restkrymping er at fiber og struktur trekker seg sammen i vann og varme, og forlengelse er at et plagg blir lengre eller bredere i bruk. Et målskjema som ikke sier om det gjelder før eller etter vask, kan ikke skille mellom noen av dem.
Det du ser
Varene ble kontrollert mot målskjemaet og godkjent, men etter første husholdningsvask er kroppslengden for kort, brystvidden har krympet, eller et underdelsplagg har i noen tilfeller blitt lengre. Endringen er lik gjennom hele ordren, ikke tilfeldig.
Innhold
Dette er en vanlig teknisk tvist i klesbransjen, og den skyldes ofte en uuttalt forutsetning, ikke en produksjonsfeil. Fabrikken målte plagget slik det kom fra linjen. Innkjøperen målte det etter en vask. Begge målingene kan være riktige, og spesifikasjonen sa aldri hvilken som gjaldt.
Tre fenomener, ett ord
| Fenomen | Årsak | Slik viser det seg | Hvor det løses |
|---|---|---|---|
| Relaksering | Stoff som ble holdt under spenning under strikking, farging og etterbehandling, henter seg inn når det slippes fri | Hovedsakelig kortere lengde, som kommer ved første vask og så stort sett stopper | Etterbehandling av stoffet og relaksering før tilskjæring |
| Restkrymping | Fibrene sveller og strukturen trekker seg sammen i vann og varme | Tiltar over de første vaskene, verre ved høyere temperatur og ved tørketrommel | Valg av stoff, etterbehandling og krympetillegg i mønsteret |
| Forlengelse | Svikt i elastisk returevne, eller en struktur som strekker seg under belastning | Plagget blir lengre eller bredere i bruk, ikke i vask, vanlig ved knær, sete og mansjetter | Elastaninnhold og returevne i stoffet, og spesifikasjon av rib |
I strikkede bomullsstoffer dominerer de to første. Stoffer med elastan kan krympe og forlenge seg samtidig, trekke seg sammen i vask og strekke seg i bruk, og derfor trenger de en spesifikasjon som dekker begge.
Hvorfor de to målingene ikke stemmer
Før du går ut fra at det er en feil, sjekk at begge parter har målt det samme. Fire variabler forklarer en stor del av avviket.
- Tilstand. Ble plagget målt slik det ble produsert, eller etter vask? Dette er noe som ofte mangler i en tech pack. For et produkt som vaskes eller farges etter sying, finnes det enda en tilstand å angi, fordi den prosessen endrer målene før plagget i det hele tatt sendes.
- Relakseringstid. Et plagg som måles rett etter pressing, gir andre mål enn det samme plagget målt etter at det har fått hvile. Fabrikker lar normalt ferdigvarene hvile før sluttmålingen.
- Metode. Brystvidde målt 2,5 cm under ermehullet og brystvidde målt på det bredeste punktet er to forskjellige tall på samme plagg. Målepunkter må defineres, ikke bare navngis.
- Spenning. Strikkede stoffer og stoffer med stretch kan måles flatt og avslappet eller lett strukket. For stretchplagg må målskjemaet si avslappet, ellers blir to personer aldri enige.
Testkjeden som avgjør saken
Dimensjonsendring kan måles etter publiserte metoder, og når et program bruker dem, blir diskusjonen ren regning. Tre ISO-standarder virker sammen.
- ISO 3759 gjelder klargjøring, merking og måling av prøvestykket, inkludert referansemerkene som settes før behandlingen.
- ISO 6330 angir prosedyrene for husholdningsvask og tørking, inkludert referansevaskemiddel og ballast, slik at en vask kan gjentas nøyaktig og ikke bare omtrentlig.
- ISO 5077 angir hvordan dimensjonsendringen beregnes ut fra målingene før og etter.
Den praktiske verdien er at spesifikasjonen da kan si noe som kan håndheves: dimensjonsendringen skal ligge innenfor en angitt prosent i lengde og bredde etter en navngitt vaskeprosedyre, testet etter disse metodene. Uten det står den ene partens vaskemaskin mot den andres når det kommer en klage på krymping.
Slik styrer fabrikken det
To tiltak gjør en stor del av jobben, og begge skjer før tilskjæring. Stoffet relakseres etter at rullene er åpnet, slik at det ikke legges opp og skjæres under spenning, og mønsteret får et tillegg basert på stoffets testede oppførsel, slik at plagget treffer målskjemaet etter vask og ikke før. Kompaktering under etterbehandlingen reduserer hvor mye bevegelse som i det hele tatt er igjen i stoffet.
Det fabrikken ikke kan gjøre, er å rette opp et ustabilt stoff ved symaskinen. Ble et stoff aldri testet og viser seg å bevege seg fire prosent i lengden, har hvert plagg som skjæres av det, den samme oppførselen.
Hvor ansvaret ligger
Innkjøperens spesifikasjon
- Angi om målskjemaet gjelder før eller etter vask
- Definer hvert målepunkt og hvordan det måles
- Angi vaske- og tørkeprosedyren produktet må tåle
- Sett en grense for dimensjonsendring og krev at den testes
- Sørg for at behandlingsetiketten stemmer med det som ble testet
Fabrikkens gjennomføring
- Test stoffet før bulkproduksjon og rapporter resultatet
- Relakser stoffet før opplegging og tilskjæring
- Bygg det testede tillegget inn i mønsteret
- La ferdigvarene hvile før sluttmålingen
- Si fra ved godkjenning av stoff hvis det valgte stoffet ikke kan holde grensen
Hvis det allerede har skjedd
- Mål et uvasket plagg fra samme leveranse mot målskjemaet. Er det innenfor, forlot varene fabrikken i riktig stand, og spørsmålet gjelder stoffets oppførsel, ikke håndverket.
- Vask et annet plagg under betingelsene som står i spesifikasjonen din, mål det på nytt og noter nøyaktig prosedyre.
- Sammenlign begge med den godkjente, forseglede referanseprøven, vasket og uvasket hvis du har plaggene.
- Finn ut hvilke mål som har endret seg og hvor mye, i centimeter og i prosent.
- Ta deretter stilling til det kommersielle spørsmålet: om stoffet lå utenfor en avtalt grense, eller om det aldri ble avtalt noen grense. Det er to ulike samtaler.
Hvordan du setter grensene og kontrollstandarden på forhånd, står i guiden til kvalitetskontroll, og hvordan mål og toleranser bygges opp, står i guiden til mønster og gradering. Hvordan en test legges opp og leses før bulkproduksjon, er beskrevet i vasketest før bulkproduksjon.
Spørsmål dette reiser
Er noe krymping normalt?
Ja. Særlig strikkede bomullsstoffer beveger seg ved første vask, og ingen etterbehandling fjerner alt. Om det er akseptabelt eller ikke, avhenger av om det ligger innenfor en grense som ble avtalt og testet før produksjon.
Hvorfor krymper lengden mer enn bredden?
Fordi strikket stoff holdes under spenning på langs under produksjon og etterbehandling, så det meste av den lagrede spenningen slippes ut i den retningen. Bredden kan også endre seg, og på enkelte strukturer blir stoffet bredere når det blir kortere.
Kan mønsteret kompensere for krymping?
Ja, og det gjør det normalt. Mønsteret skjæres større med det testede tillegget, slik at plagget treffer målskjemaet etter vask. Det fungerer bare hvis stoffet ble testet først, og derfor er det et utestet stoff som er den egentlige risikoen, ikke krympingen i seg selv.
Plaggene våre ble lengre, ikke kortere. Er det mulig?
Ja, og da er det som regel forlengelse, ikke krymping. Strukturer med elastan kan strekke seg i bruk uten å gå helt tilbake, og tunge stoffer kan henge seg ut under egen vekt. Det er et spørsmål om spesifikasjon av returevne, ikke om vask.
Vil du at målskjemaet og kunden skal være enige?
Send målskjemaet ditt og opplys hvilken vask produktet skal tåle. Vi bekrefter om stoffet kan holde målene, foreslår testen og sier tydelig om målskjemaet gjelder før eller etter vask.
Få målskjemaet gjennomgått
