Produksjonsprosess for sweatshirt

En rundhalset sweatshirt er en hettegenser med de kompliserte delene fjernet, noe som gjør den til et godt plagg å forstå først. Det er ingen hette å bygge, ingen lomme å rette inn og som regel ingen glidelås. Det som gjenstår, er stoffoppførsel og ribbkontroll, og disse to avgjør mye om det ferdige produktet. Hvis du produserer en hettevariant, dekkes de ekstra operasjonene i produksjonsprosessen for hettegenser.

French terry eller børstet fleece

Den første beslutningen er innsiden av stoffet, og materialsammenligningen bak den er beskrevet i French terry og børstet fleece. Begge strukturene starter som strikk med løkker. French terry, noen ganger kalt two-thread, lar løkkene stå ubørstet på innsiden: det er lettere, mer pustende, viser en ren løkkestruktur og faller mykere. Fleece, som regel en three-thread-konstruksjon, børstes på innsiden slik at løkkene reises til en myk lugg: det er varmere, tettere og fremstår mer solid.

Merch, reklameklær, firmaklær og arbeidsklær i sweatshirts er omtalt på siden om produsent av hettegensere og sweatshirts.

Børstet stoff introduserer en skjæreregel som vanlig jersey ikke har. Den reiste luggen har en retning, og paneler skåret i motsatte retninger kan fremstå som ulike fargetoner under samme lys. Alle kroppspaneler må skjæres i én retning, noe som reduserer leggeplanens effektivitet noe og dermed øker stoffbruken.

Ribben er komponenten som eldes

Hals, mansjetter og linning er skåret fra rib, en struktur som strekker seg og går tilbake. Det er gjenopprettingen som får mansjettene til å sitte tett rundt håndleddet og linningen til å holde nederkanten på plass, og den kommer fra ribbens konstruksjon og elastaninnhold snarere enn fra sømmen.

• Spesifiser ribbkvaliteten, strukturen, dybden og elastaninnholdet, ikke bare fargen.
• Godkjenn ribben mot det godkjente kroppsstoffet under kontrollert belysning, siden to strukturer aldri matcher perfekt.
• Test gjenopprettingen fysisk på prøven: strekk en mansjett, slipp den, og se om den går tilbake. Der gjenoppretting allerede har sviktet på en levert ordre, står diagnosen i hvorfor halsåpninger, krager og mansjetter mister fasongen.
• Avgjør festeforholdet, siden ribben skjæres kortere enn åpningen og strekkes mens den sys. For lite spenning gir en slapp mansjett; for mye gir en mansjett som rynker seg.

V-innlegget ved halsen

Tradisjonelle sweatshirts har et lite trekantet panel midt foran i halsåpningen, ofte kalt et V-innlegg eller brystkile. Det startet som en funksjonell detalj: det tar opp strekket når plagget trekkes over hodet og hindrer halsåpningen i å deformeres, og på eldre konstruksjoner samlet det også opp svette ved halsen.

Mange moderne sweatshirts utelater det, og begge valgene er gyldige. Hvis du vil ha det, spesifiser målene og hvordan det stikkes, fordi det er en særpreget detalj kjøpere legger merke til. Hvis du utelater det, legg mer vekt på halsribbens gjenoppretting og skuldertaping, siden disse da bærer belastningen alene.

Innsydd erme eller raglan

Et innsydd erme har en konvensjonell ermehullsøm ved skulderpunktet og gir en strukturert, klassisk fasong. Et raglanerme går i ett stykke fra armhulen til halsåpningen, noe som fjerner skuldersømmen, gir mer bevegelsesfrihet og fremstår mer sportslig. De to er forskjellige mønstre med ulik graderingsoppførsel, så behandle en endring mellom dem som en ny utvikling snarere enn en justering.

Tilskjæring og sømtykkelse

Tyngre stoff endrer arbeidet i skjæreavdelingen. Færre lag får plass i ett opplegg, så tilskjæring tar lengre tid per plagg. Det endrer også sømarbeidet: der fire lag av en tung fleece møtes, i skjæringspunktet mellom en sidesøm og en linning, blir sømmen tykk og må håndteres riktig, ellers deformeres den og skinner gjennom.

To kontroller gjelder. Sømmarginene holdes konsistente slik at skjæringspunktene stables forutsigbart, og sømtypen velges etter stoffvekten: overlock for de strukturelle sømmene, coverstitch der en flat, strekkbar avslutning trengs. Ingen av delene er synlige for en kjøper på et bilde, og begge er synlige i et plagg etter en sesong.

Dekor på terry og fleece

Et stort bryst- eller ryggtrykk påføres som regel det skårne panelet før sammensying. Det betyr mer på en sweatshirt enn på en T-skjorte: en ferdig sweatshirt er tykk, og å presse et trykk jevnt gjennom en fald, en rib og et kroppslag er vanskeligere enn å presse et flatt panel.

• Silketrykk. Standarden for kraftige grafiske motiver. En børstet overflate tar imot trykkfarge annerledes enn en glatt jersey, så regn med litt mykere kanter, og foretrekk heldekkende former fremfor hårfine linjer.
• Transfertrykk, inkludert DTF. Håndterer komplekse eller fotografiske motiver, påføres på paneler eller ferdige plagg.
• Broderi. Fungerer godt på terry og fleece med egnet stabilisator. Tette logoer på en myk, børstet overflate trenger støtte, ellers synker de ned i luggen.
• Hevede og pregede effekter. Tonal merking som passer til tyngre stoffer, kjøres med spesialistpartnere der stoffet og motivet tillater det.
• Applikasjon. Et sydd stoffmerke, effektivt på tyngre sweatshirts og holdbart i vask.

Hvilken teknikk som passer til et gitt motiv, stoff og mengde, sammenlignes i dekorguiden. For en sweatshirt er det praktiske spørsmålet vanligvis snevrere: trenger designet tettheten til et silketrykk, den tonale effekten til en hevet avslutning, eller holdbarheten til broderi.

Sammensyingsforløp

1. 1Skårne paneler buntes etter størrelse og farge, med luggretningen holdt konsistent.
2. 2Kroppstrykk eller panelbroderi påføres.
3. 3Skuldre sys sammen og tapes.
4. 4Halsribben sys sammen til en ring, festes og avsluttes, med V-innlegget lagt til først der det er spesifisert.
5. 5Ermer settes i, flatt for en innsydd konstruksjon eller sammenføyd til raglanlinjen.
6. 6Side- og armhulesømmer lukkes i én sammenhengende operasjon.
7. 7Mansjetter og linning festes ved det spesifiserte forholdet.
8. 8Etiketter festes, plagget trimmes, dampes, måles og kontrolleres.

Etterbehandling og pakking

Sweatshirts dampes i stedet for å hardpresses. Kraftig pressing flater ut en børstet lugg, noe som endrer stoffets utseende permanent, så behandlingen er lett, og ribbene formes snarere enn å klemmes flate. Bretting spesifiseres fordi et tungt plagg bretter seg annerledes enn en T-skjorte, og kartongantall følger av det.

Kvalitetskontroll: sweatshirtspesifikke kontroller

Hva som skal stå i en sweatshirts tech pack

• Kroppsstoff: terry eller fleece, børstet eller ubørstet, sammensetning, mål-GSM med et spenn.
• Ribbspesifikasjon: struktur, dybde, elastaninnhold, og godkjenningsrute for farge.
• Ermekonstruksjon: innsydd erme eller raglan.
• V-innlegg: ønsket eller ikke, med mål.
• Halsribbens bredde og halsåpning, med toleranse.
• Mansjett- og linningsdybde og festeforhold.
• Kroppslengde, bryst, skulder, ermelengde, med toleranser.
• Motiv for trykk eller broderi, størrelse og plassering målt fra et fast punkt.
• Etikettsett og avslutning bak i halsen.
• Farger for kropp og rib, med Pantone-referanser hvis spesialfarge.
• Pakking: bretting, pose, hangtag, kartongsammensetning.

Prøvefase

Lag prøve i den tiltenkte stoffvekten. En sweatshirt sydd i et erstatningsstoff med en annen vekt, forteller deg svært lite, fordi fallet, sømtykkelsen og hvordan ribbene sitter, alle endres med vekten. Der programmet tillater det, be om en vasketest på prøven, slik at krymping og ribbens gjenoppretting er kjent før bulk snarere enn etter.

En før-produksjonsprøve i bulkstoff med den faktiske ribben, etikettene og dekoren er referansen bulk kontrolleres mot. Trinnene er beskrevet i prøveguiden.

Hva som driver kostnaden

• Stoffvekt. En fleece på 400 g/m² bruker betydelig mer stoff per stykk enn en terry på 280 g/m².
• Stoffbruk. Både lengre eller bredere kropper og regelen om skjæring i én retning på børstet stoff øker stoffbruken.
• Ribbkvalitet. En bedre rib koster mer og er en av de få oppgraderingene en kunde merker umiddelbart.
• Antall operasjoner. V-innlegg, kontrastpaneler og tapede sømmer legger hver til sytid.
• Dekor. Trykkfarger og plasseringer, eller antall sting i broderi.