Hva en SMETA-revisjon er, og hvorfor det ikke er en sertifisering

Svaret på spørsmålet folk kommer med: nei, SMETA er ikke en sertifisering. Sedex sier tydelig at det er en revisjonsmetodikk, at den vurderer prestasjon og gir korrigerende tiltak, og at den ikke gir sertifisert status. Uttrykkene «SMETA-sertifisert» og «SMETA-sertifisering» beskriver noe som ikke finnes.

Det er ingen formalitet. Et sertifikat er en konklusjon, mens en revisjonsrapport er en rekke observasjoner med tiltak knyttet til seg. Leser en innkjøper det ene som det andre, blir resultatet enten at et dokument beroliger for mye, eller at avvik som var selve formålet med øvelsen, skaper unødig uro.

Sedex og SMETA er to forskjellige ting

Sedex er organisasjonen og plattformen: et medlemssystem der data om ansvarlige innkjøp lagres og deles mellom virksomheter. SMETA er revisjonsmetodikken Sedex publiserer.

Forholdet mellom dem har praktisk betydning. Medlemskap kreves før en SMETA-revisjon kan gjennomføres og lastes opp, så at et anlegg er på plattformen og at et anlegg er revidert, er to ulike tilstander. En leverandør som sier at den er Sedex-medlem, har fortalt deg at den deltar i systemet, ikke at det har vært gjennomført en vurdering.

Gjeldende versjon av metodikken er SMETA 7. Versjonen betyr noe når du sammenligner rapporter, fordi terminologi og prosessdetaljer har endret seg mellom utgavene, og en eldre rapport ble laget etter reglene som gjaldt den gangen.

Hvem som har lov til å gjennomføre en

Dette er verdt å sjekke og lett å sjekke. SMETA-revisjoner kan bare gjennomføres av revisjonsselskaper godkjent av Sedex (Affiliate Audit Companies) og revisorene deres. Sedex opplyser at selskaper som ikke er Affiliate Audit Companies, og personer som ikke er tilknyttet Sedex eller et godkjent selskap, ikke har lov til å tilby tjenester knyttet til Sedex eller SMETA.

Revisjonsselskapet som står i en rapport, er dermed en del av dokumentasjonen og ikke en formalitet. Er rapporten laget av en organisasjon utenfor det systemet, kan den godt være et seriøst arbeid, men det er ikke en SMETA-revisjon og bør ikke kalles det. Den oppdaterte listen over godkjente selskaper føres av Sedex, og det er der du bør sjekke, ikke i en liste som er publisert på nytt et annet sted.

Hva den vurderer, og mot hva

SMETA vurderer et anlegg mot ETI Base Code, ILO-konvensjonene og nasjonal lovgivning. Disse tre referansene er grunnen til at en revisjon ikke bare er en kontroll mot et privat regelsett: den er forankret i et etablert rammeverk for arbeidsstandarder og i lovene i landet der anlegget drives.

Metodikken dekker arbeidsstandarder, helse og sikkerhet, miljøprestasjon og forretningsetikk, og den tilbys med to valg av omfang.

Det bredere omfanget er ikke automatisk det riktige valget. Det er en bredere og mer krevende vurdering, og om en innkjøper trenger den, avhenger av egne retningslinjer og av hva innkjøperen må gjøre rede for. Når du leser en rapport, er det viktig å vite hvilken variant som ble gjennomført. En 2-pilar-rapport er ikke et stille nederlag på de ekstra områdene. De var bare ikke med i omfanget.

Hva rapporten gir deg

En SMETA-revisjon gir avvik og korrigerende tiltak, ikke en poengsum som presenteres som en dom. Utformingen følger av formålet: metodikken er laget for å finne ut hvor det trengs forbedringer, og for å følge dem opp. Derfor er en rapport med åpne tiltak et vanlig arbeidsdokument og ikke et varsel om at noe har feilet.

Hva en innkjøper bør gjøre med den, blant annet hvordan syklusen med korrigerende tiltak leses og hva du bør spørre om når tiltak fortsatt er åpne, står i slik leser du en revisjonsrapport fra en fabrikk.

Om tilgang: SMETA-rapporter deles gjennom Sedex-plattformen etter plattformens delingsordninger, og mellom partene det gjelder. De er ikke offentlige dokumenter, og en leverandør som ikke vil sende en rapport på e-post som svar på en ikke-kvalifisert forespørsel, følger systemet og unngår ikke et spørsmål.

Hvor lenge er en rapport gyldig?

Det finnes ikke ett svar for hele bransjen, og å late som om det finnes ett, er en vanlig feil. Forventningene til ny vurdering settes av systemets egne krav og i praksis av innkjøperens retningslinjer: mange merkevarer oppgir hvor ny en vurdering må være før de godtar den.

Det nyttige spørsmålet er derfor ikke om en rapport er utløpt, men om den er ny nok for parten som legger den til grunn, og om noe vesentlig har endret seg ved anlegget siden. En rapport fra et anlegg som senere har flyttet lokaler, skiftet eier eller endret arbeidsstokken vesentlig, er utdatert på en måte kalenderen alene ikke fanger opp.

Én rapport kan brukes av flere innkjøpere, og det er mye av grunnen til at modellen med en felles plattform finnes: den reduserer gjentatte revisjoner av samme anlegg. Om en bestemt innkjøper godtar en bestemt rapport, er fortsatt innkjøperens beslutning, tatt ut fra egne retningslinjer.