Slik leser du en kjemisk testrapport for klær
En kjemisk testrapport er et resultat for én innsendt prøve, etter en angitt metode, mot angitte kriterier. Alt som er nyttig å vite om hvordan du leser en, kommer av å ta den setningen bokstavelig. Det avgjørende feltet er beskrivelsen av hva som ble testet, ikke resultatet, og om det testede stemmer med det som faktisk skal produseres.
Innhold
Rapportene kommer som PDF-er, ofte flere samtidig, og som regel videresendt uten forklaring. De leses gjerne nedenfra, der konklusjonen står, og det er feil ende. En rapport dokumenterer en bestemt måling på en bestemt gjenstand, og verdien den har for et program, avhenger i stor grad av hvor godt gjenstanden stemmer med det som skal sendes.
Feltene som avgjør hva en rapport er verdt
Hva du bør lese, i rekkefølge
Bare et eksempel på oppbygning. Laboratoriene setter opp rapportene ulikt, men dette er spørsmålene hver rapport må svare på et sted.
| Felt | Hvorfor det betyr noe |
|---|---|
| Utstedende laboratorium og akkreditering | Akkreditering som ISO/IEC 17025 gis for et definert omfang av metoder. At et laboratorium er akkreditert, betyr ikke at hver metode i hver rapport faller innenfor det omfanget. |
| Rapportnummer og dato | Identifiserer dokumentet og gjør det mulig å kjenne igjen en senere revisjon eller en erstattet versjon |
| Prøvebeskrivelse | Det avgjørende feltet på siden: modell, materiale, komponent, farge og hvordan prøven kom til laboratoriet |
| Testmetode og versjon | Et resultat kan bare tolkes ut fra metoden som ga det, og metodene revideres |
| Krav som er brukt | Hvilken grenseverdi som ble brukt, og hvor den kommer fra: en lovbestemt begrensning, kundens RSL eller en ordnings kriterier. Tre ulike ting. |
| Resultat | Den målte verdien eller observasjonen, med enheter og, der det er relevant, deteksjonsgrensen |
| Konklusjon | Der rapporten gir en konklusjon, gjelder den kriteriene som er oppført i akkurat den rapporten, og ingenting annet |
Den testede prøven er omfanget
Et kjemisk resultat hører til gjenstanden som ble testet. Å utvide det til en annen gjenstand er en slutning, og om slutningen er rimelig, avhenger av hva som er endret.
- Farge. Ulike fargetoner lages med ulike fargestoffer eller pigmenter, noen ganger med ulike klasser av fargestoffer og ulike hjelpekjemikalier. Et resultat for én farge er ikke automatisk et resultat for en annen, selv om det ofte er rimelig dokumentasjon for grunnmaterialet.
- Etterbehandling. Funksjonell etterbehandling er påført kjemi. Legger du til en, endrer du materialet.
- Trykk eller belegg. En trykt overflate er et eget materiale som ligger oppå stoffet, med sin egen sammensetning og sin egen leverandør.
- Komponent. En glidelås, en knapp, et merke, en strikk og en etikett er separate varer fra separate produsenter. Dokumentasjon for stoffet dekker dem ikke.
- Leverandør eller stoffprodusent. Bytte av kilde er bytte av kjemi, selv om spesifikasjonen lyder helt likt.
- Produksjonsparti. Et resultat gjelder en prøve på et bestemt tidspunkt. Hvor mye det veier for senere partier, er en risikovurdering, ikke en regel.
Ingenting av dette betyr at alt alltid må testes på nytt. Det betyr at relevansen av eksisterende dokumentasjon bør vurderes på nytt mot programmets krav hver gang en av disse tingene endres, og at svaret noen ganger er: ja, den rapporten dekker det fortsatt.
Hva «bestått» og «ikke påvist» faktisk betyr
To formuleringer i rapporter veier tyngre i samtaler enn de gjør på papiret, og begge er verdt å være presis om.
Slik leser du de to mest siterte ordene
Bestått
- Den innsendte prøven oppfylte kriteriene som er oppført i den rapporten
- Etter metodene som er angitt i den rapporten
- Mot grenseverdiene som er angitt i den rapporten
- Det er ikke en uttalelse om andre markeder, andre kunders krav, andre komponenter eller andre partier
- Det er ikke et sertifikat, og det blir ikke et sertifikat ved å bli videresendt
Ikke påvist
- Stoffet ble ikke funnet med den metoden, over metodens deteksjonsgrense
- Deteksjonsgrensene varierer med stoff, metode og laboratorium
- En annen metode kan gi et annet svar på den samme prøven
- Det betyr ikke at stoffet er fraværende i absolutt forstand
- Det betyr i hvert fall ikke at materialet er fritt for kjemikalier
Ingen av dem er en grunn til å mistro en rapport. De er grunner til å lese rapporten som den avgrensede dokumentasjonen den er, og det er nettopp det som gjør den nyttig.
Erklæring, rapport, sertifikat
Tre dokumenter sirkulerer som om de kunne byttes ut med hverandre. Det kan de ikke, og en innkjøper som kan skille dem, stiller bedre spørsmål enn en som samler PDF-er.
| Dokument | Utstedt av | Svarer på |
|---|---|---|
| Leverandørerklæring | Leverandøren selv | Hva leverandøren oppgir om et materiale mot et angitt krav |
| Testrapport fra laboratorium | Et testlaboratorium | Hva som ble målt på en innsendt prøve, etter en angitt metode |
| Produktsertifikat | En sertifiseringsordning | At en definert vare oppfyller ordningens kriterier, innenfor omfanget som står på sertifikatet |
En erklæring er ikke en svak testrapport, men et annet instrument. Den passer der en leverandør oppgir sitt standpunkt om materialer den selv kontrollerer, den kan gis raskt og for et bredt utvalg, og den binder leverandøren skriftlig. Det den ikke kan, er å erstatte en måling der kravet nettopp krever en måling. Et fornuftig program bruker begge: erklæringer for bredden, testing der risikoen er størst. Hvordan sertifikater fungerer i detalj, er beskrevet under slik kontrollerer du sertifiseringspåstander.
Planlegg testing etter risiko
Å teste hver komponent i hver farge av hver modell mot hvert stoff på en lang RSL er verken vanlig praksis eller en god bruk av programmets budsjett. Det er heller ikke å teste én prøve og si at programmet er dekket. Mellom de to ytterpunktene ligger en testplan bygd på den faktiske risikoen.
| Steg | Spørsmål |
|---|---|
| Komponent | Hva slags materiale er dette, og hvem lager det? |
| Kjemi | Hvilken behandling har det fått: farging, etterbehandling, trykk, belegg, plettering? |
| Krav | Hvilken lovbestemt begrensning eller hvilket punkt i kundens RSL kan realistisk gjelde for dette materialet i denne bruken? |
| Eksisterende dokumentasjon | Hva har leverandøren allerede, og dekker det dette materialet, denne fargen og denne metoden? |
| Hull | Hva står igjen uten dokumentasjon når det ovenstående er trukket fra? |
| Beslutning | Test, innhent en erklæring, be om eksisterende dokumentasjon eller noter hvorfor det ikke trengs noe mer |
To ting gjør dette billigere enn det ser ut. Materialleverandører har ofte rapporter fra før, og en rapport som dekker kravet, trenger ikke gjentas. Og risikoen er ujevnt fordelt: påført kjemi og komponenter som ikke er tekstil, står for mer av den enn vanlig ufarget stoff, så innsats som konsentreres der, dekker mye av eksponeringen.
Når et resultat ikke er bestått
Et resultat som ikke er bestått, er informasjon, og den nyttige reaksjonen er å undersøke, ikke å forhandle. Rekkefølgen betyr noe, fordi du som regel endrer feil ting hvis du handler før årsaken er kjent.
- Bekreft hva som faktisk ikke besto: hvilket stoff, på hvilket nivå, på hvilken komponent og mot hvilket krav.
- Bekreft prøven: hva som ble sendt inn, om den er representativ for produksjonen, og om den ble håndtert eller lagret på en måte som kan ha påvirket resultatet.
- Spor det tilbake til en kilde. Påført kjemi, en bestemt komponent eller en bestemt leverandør lar seg som regel identifisere.
- Be leverandøren av materialet undersøke saken, med rapporten vedlagt. En materialleverandør kan ofte med en gang si om resultatet er sannsynlig for det produktet.
- Velg vei videre: bytt materialet eller komponenten, få formuleringen eller prosessen endret, eller fastslå at kravet ble brukt feil på denne varen.
- Test på nytt der kravet eller kundens program krever det, på en prøve som er representativ for det som nå skal produseres.
- Registrer utfallet mot spesifikasjonen, slik at neste ordre starter fra det dere har lært og ikke fra den opprinnelige antakelsen.
Én ting du ikke bør gjøre, er å behandle et avvik på begrensede stoffer som et etterbehandlingsproblem som kan prosesseres bort. Veien tilbake til samsvar går gjennom materialet og prosessen som laget det, på leverandørnivå. Alle andre tilnærminger er både upålitelige og feil type svar å gi en kunde.
Kjemisk testing er ikke kvalitetstesting
Tekstiltesting er et vidt begrep som dekker spørsmål som ikke har noe med hverandre å gjøre, og rapporter fra ulike testfamilier blir rutinemessig arkivert sammen som om de var likeverdig dokumentasjon.
- Testing mot kjemikaliekrav spør hva et materiale inneholder, målt mot et lovkrav eller kundens krav.
- Fargeekthet spør om fargen blir der den skal ved bruk, vask og gnidning. Se fargeekthet.
- Dimensjonsstabilitet og vasketesting spør hvordan plagget oppfører seg etter vask, og gir grunnlaget for vaskeanvisningen. Se vasketesting før bulkproduksjon.
- Fysisk ytelse spør om styrke, pilling, hvordan sømmene oppfører seg og lignende egenskaper.
- Kontroll spør om varene som er produsert, stemmer med det som ble godkjent, beskrevet under kvalitetskontroll og kontroll av innkommende stoff.
Et godt resultat for fargeekthet er ikke dokumentasjon om begrensede stoffer, og en bestått kjemisk rapport sier ingenting om hvorvidt plagget vil krympe. Når testfamiliene holdes atskilt, blir dokumentarkivet nyttig og ikke bare tykt.
Spørsmål dette reiser
Hva beviser en bestått kjemisk testrapport egentlig?
At den innsendte prøven oppfylte kriteriene som er oppført i rapporten, etter metodene som er angitt i den, mot grenseverdiene som er angitt i den. Den er ikke dokumentasjon for andre farger, andre komponenter, andre produksjonspartier, andre markeder eller andre kunders krav, og den blir ikke et sertifikat ved å bli videresendt.
Betyr «ikke påvist» at stoffet ikke finnes?
Det betyr at stoffet ikke ble funnet med den metoden, over metodens deteksjonsgrense. Deteksjonsgrensene varierer med stoff, metode og laboratorium, og en annen metode kan gi et annet svar på den samme prøven. Det betyr ikke at materialet er fritt for kjemikalier.
Holder det med en leverandørerklæring, eller trenger jeg en laboratorietest?
De svarer på ulike spørsmål. En erklæring er leverandørens oppgitte standpunkt for et materiale den selv kontrollerer, og den er rask, dekker bredt og binder leverandøren skriftlig. En test er en måling på en definert prøve. Mange programmer som fungerer, bruker erklæringer for bredden og testing der risikoen er størst, og det er kravet selv som avgjør hvor det trengs en måling.
Dekker én testrapport alle farger av det samme stoffet?
Ikke automatisk. Ulike fargetoner kan innebære ulike fargestoffer, pigmenter og hjelpekjemikalier, så et resultat for én farge er ikke i seg selv et resultat for en annen, selv om det ofte er rimelig dokumentasjon for grunnmaterialet. Om det trengs mer testing, er en risikovurdering mot det gjeldende kravet, ikke en fast regel.
Hvor lenge er en kjemisk testrapport gyldig?
Det finnes ingen universell gyldighetsperiode. Noen kunder fastsetter en i sitt eget program, og det er en intern policy, ikke en lovregel. Det som faktisk påvirker relevansen, er endring: en ny materialkilde, en ny farge, et annet trykksystem eller et revidert krav kan hver for seg føre til at en eksisterende rapport ikke lenger dekker det som produseres.
Trenger tilbehør og trykk egen dokumentasjon?
Ja, der kravet omfatter dem. En glidelås, en knapp, et merke, en strikk, en etikett og en trykt eller belagt overflate er separate materialer fra separate leverandører, og en rapport på stoffet dekker dem ikke. Hvilke komponenter som omfattes, avhenger av kravet og markedet.
Send rapportene sammen med forespørselen
Har du allerede kjemikaliedokumentasjon for materialer du vil ha brukt, så send den. Å gå gjennom hva som faktisk er dekket før utviklingen starter, er raskere og billigere enn å bestille testing som gjentar dokumentasjon en stoffprodusent allerede har.
Diskuter en spesifikasjon