Erme- og skulderkonstruksjon: innsydd erme, raglan og senket skulder

Ermekonstruksjonen er et konstruksjonsvalg som synes godt på et plagg, og det tas før alt annet på overkroppen. Det bestemmer mønsteret og hvordan plagget beveger seg, og det avgjør hvilke syoperasjoner som i det hele tatt finnes.

Den blå linjen viser sømmen mellom erme og kropp i hver konstruksjon.

Innsydd erme

Ermehullet er en lukket kurve i kroppsdelen, og ermetoppen er en tilsvarende kurve som sys inn i den. Sømmen sitter ved eller nær det naturlige skulderpunktet, der armen møter overkroppen.

Dette er den mest kontrollerte av de tre konstruksjonene og den som er mest krevende å sy. Ermetoppen klippes normalt litt lengre enn ermehullet den skal sys inn i, og den ekstra lengden må fordeles jevnt rundt kurven mens den sys. Gjort riktig gir det en glatt, avrundet ermetopp som følger skulderen. Gjort dårlig gir det synlige rynker eller en flat ermetopp, og det er et sted der forskjellen mellom en dyktig og en lite erfaren sylinje ofte synes.

I skreddersydde plagg kan ermetoppen støttes bevisst, med en ermetoppvatt eller vattering, for å holde en bestemt form. I strikkede plagg og fritidsklær sys den samme sømmen som regel på overlock uten noen støtte, og formen kommer fra mønsteret alene.

Raglanerme

Det finnes ingen kurve for ermehull. Ermet går helt opp til halsåpningen, og sømmen går diagonalt fra armhulen opp til halsen både foran og bak. Skulderen er en del av ermet og ikke av kroppen.

Det har to følger. Bevegelsesfriheten blir bedre, fordi ingen søm ligger på skulderleddet og den diagonale sømmen åpner seg når armen løftes, og derfor er raglan vanlig på sportsklær og yttertøy som brukes over andre lag. Størrelsene blir også mer tilgivende, fordi skulderpunktet ikke er låst av en søm, så det samme plagget passer akseptabelt på et bredere spenn av skulderbredder. Det er én grunn til at raglankonstruksjoner er så vanlige i profilklær og firmaklær, der ett størrelsesspenn skal dekke mange kroppsfasonger uten prøving.

Prisen er silhuetten. Et raglanerme kan ikke gi en skarp skulderlinje, og den diagonale sømmen er et synlig designelement som må passe til produktet. Det er også et annet mønsterproblem: formingen som et innsydd erme legger i ermetoppen, må i stedet fordeles langs raglansømmen.

Senket skulder

Sømmen i ermehullet flyttes ned på overarmen, forbi det naturlige skulderpunktet. Kroppsdelen er bredere over skulderen, ermet er kortere, og skjøten havner et sted på overarmen.

Dette er konstruksjonen bak mye av oversized og løstsittende streetwear. Den er enkel å sy, fordi et senket ermehull er rettere enn et ermehull for innsydd erme og ikke trenger innholding av vidde, og den gir den løse, kantete silhuetten kundene kjøper disse produktene for. Den har også en følge som innkjøpere ofte undervurderer: fordi skuldersømmen ikke lenger er forankret i skulderpunktet, henger plagget på kroppen i stedet for på skuldrene, og små endringer i kroppsbredden flytter ermesømmen merkbart.

Hvor mye skulderen senkes, er en spesifikasjon og ikke et stilord. «Senket skulder» uten mål er ingen instruksjon det går an å handle ut fra, fordi en senking på 3 cm og en på 8 cm er to forskjellige produkter. Dette er et av stedene der passformutviklingen må ende i et tall og ikke i en beskrivelse.

De tre sammenlignet

Ingen av de tre er bedre. Spørsmålet er hva produktet skal gjøre. En poloskjorte til firmabruk trenger en markert skulder og et kontrollert uttrykk, så den får innsydd erme. En treningstrøye som brukes over superundertøy, trenger bevegelsesfrihet, så den får raglan. En romslig, firkantet hettegenser med trykk trenger volum, så den får senket skulder. Velger du en konstruksjon som motarbeider produktet, ender du med et plagg som er teknisk riktig og kommersielt feil.

Forsterkning og bånd i skuldersømmen

Skuldersømmen i et strikket plagg bærer vekten av hele plagget og går på tvers av retningen med størst strekk. Står den uten forsterkning, blir den lengre over tid, og halsåpningen blir videre med den. Bånd i skuldersømmen er standardløsningen: et smalt bånd som sys inn i sømmen samtidig med at den sys, slik at sømmen ikke kan strekke seg lenger enn båndet tillater.

Det samme båndet fortsetter som regel rundt nakken bak, der det gjør en jobb til. Sømreferansen fra A&E har en egen konstruksjon for bånd i skulder og nakke på T-skjorter, og påpeker at det trengs et bretteapparat som bretter og fører båndet inn på sømmen. Bretteapparatet er grunnen til at operasjonen blir jevn i bulkproduksjon, og til at båndbredden må spesifiseres: bretteapparatet er stilt inn på én bredde.

Skuldersømmer uten bånd er et legitimt valg på lette eller bevisst myke produkter, og på plagg der man ikke vil ha den ekstra linjen på innsiden av halsen. Men det er et valg og ikke en forglemmelse, og det bør skrives ned som et valg. Stabiliteten i hals og skulder henger tett sammen med ribbekantene som sitter ved siden av, som er beskrevet under ribbekanter og avslutning av halsåpningen.

Der ermene skaper problemer

Tre problemer går igjen. Det ene er en ermetopp med rynker eller folder, som kommer av for mye innholdsvidde i ermetoppen for stoffet, eller av ujevn fordeling under syingen. Det andre er sømmer i ermehullet som måler riktig og likevel føles trange, og det skyldes som regel dybden og formen på ermehullet, ikke omkretsen. Det tredje er tykkelse under armen, der ermesømmen, sidesømmen og sømmen i ermehullet møtes; i et tungt stoff må det krysset få bevisst oppmerksomhet, ellers blir det en hard klump.

Alle tre er problemer fra prøvefasen. De synes på en første prototype, og der er de billige å rette. I bulkproduksjonen er de dyre å oppdage, og det er det generelle poenget i hvorfor bulkproduksjonen avviker fra prøven.