Plassering og størrelse på broderi: hva maskinen og plagget tillater

To spørsmål avgjør en stor del av en broderispesifikasjon: hvor lite kan motivet bli før det slutter å fungere, og kan maskinen fysisk nå dit du vil ha det. Ingen av dem besvares av motivfilen.

Denne siden handler om geometrien og de fysiske begrensningene. Hvorfor du i det hele tatt velger broderi fremfor trykk, står i sammenligningen av trykk og broderi, og hva du gjør når et ferdig plagg har fått rynker rundt broderiet, står i rynker ved broderi. Målet her er å spesifisere slik at det problemet ikke oppstår.

Motivet må forenkles, ikke bare leveres

Broderi gjengir ikke motivet. Det tolker det om til sting. Den omformingen kalles digitalisering (punching), og den er faglig skjønn, ikke en fileksport: samme logo digitalisert av to personer gir to forskjellige resultater, fordi det tas valg om stingtype, retning, underlagssting og rekkefølge underveis.

For kjøperen betyr det i praksis at motivet som regel må miste noe. Fargeoverganger, skygger, fine konturer, tett sammensatte former og svært tynne streker kan enten ikke sys i tenkt størrelse eller tåler ikke vask. En god digitaliserer foreslår forenklingen selv. Det er bedre å godkjenne den bevisst enn å oppdage den på sew-out-prøven.

Antall farger betyr noe både kommersielt og teknisk, fordi trådbytter legger til maskintid per plagg og ikke er en engangskostnad ved oppstart. En logo som reduseres fra sju til fire farger, får en annen pris ved store volumer.

Hvor liten kan skriften være?

Liten tekst er der det vanligvis svikter, og grensen settes like mye av tråden som av maskinen. Trådprodusenter publiserer veiledning om dette: Madeiras veiledning for digitalisering oppgir minste teksthøyde på omtrent 6 til 7 mm for vanlig broderitråd nr. 40, ned mot rundt 3 mm med finere tråd nr. 60 og tilsvarende høyere stingtetthet.

Se på disse tallene som bunnen på et stabilt, glatt stoff, ikke som et mål. På en strukturert eller elastisk overflate er minimum i praksis høyere, fordi stingene synker ned i overflaten og bokstavformene tetter seg. Et stablet logooppsett med et slagord i små kapitéler er det klassiske eksemplet: merket er lesbart ved 80 mm bredde, slagordet under er det ikke.

Størrelsen følger formen på motivet

Et broderi på brystet spesifiseres normalt med ferdig bredde, og det fungerer for de brede ordmerkene mange firmalogoer er. Det slutter å fungere når motivet er høyt eller kvadratisk.

• Et bredt ordmerke begrenses av plassen mellom knappestolpen eller midt foran og ermehullet, så bredden er tallet som styrer.
• Et rundt eller skjoldformet emblem begrenses like mye av høyden som av bredden, og et emblem som bare er spesifisert med bredde, kan ende opp med å gå ned mot armhulen.
• Et stablet logooppsett bør spesifiseres med høyde, fordi det er høyden som tar slutt først.
• Der et merke inneholder liten tekst, er høyden på den teksten et tredje tall som er verdt å oppgi, siden det er den som faktisk avgjør om broderiet fungerer.

Stingantallet følger av størrelse og dekning, og det er det broderi prises etter. Grunnen er mekanisk og ikke kommersiell: et broderihode legger sting i omtrent jevn takt, så stingantall er maskintid, og maskintid er kostnaden. Derfor er en større logo ikke proporsjonalt dyrere, men dyrere etter hvor stor flate den dekker, og derfor kan et kraftig, heldekkende merke og et åpent konturmerke med samme bredde koste svært forskjellig.

Stabilisator, og hvorfor den hører hjemme i spesifikasjonen

Broderi krever at stoffet holdes stabilt mens det sys, og på strikkede stoffer klarer ikke stoffet det alene. En stabilisator (underlag) legges bak området som broderes, så stoffet ikke forvrenges når tusenvis av sting trekker i det.

Valget av stabilisator tas i produksjonen, men det er verdt å vite at det finnes, fordi det er her en stor del av forskjellen mellom godt og dårlig broderi på strikk ligger. En for lett stabilisator lar stoffet trekke seg sammen; en for tung gir en stiv flekk brukeren kjenner. På lette eller lyse plagg kan stabilisatoren også synes gjennom, og derfor klippes den noen ganger til, eller man bruker en annen type.

På luvede og børstede overflater brukes også toppfilm, som legges oppå stoffet så stingene ligger over loen i stedet for å synke ned i den. Det er standardløsningen når skrift forsvinner ned i fleece.

Innramming: begrensningen kjøpere ikke ser

Broderi sys med stoffet spent flatt i en ramme. Det er en vesentlig begrensning på hvor broderi kan plasseres, og den synes ikke på en tegning av plagget.

Området som skal broderes, må kunne legges fram for maskinen som et flatt, frittstående stoffstykke uten at noe annet kommer med i rammen. På et flatt brystparti er det enkelt. Det blir stadig vanskeligere jo nærmere posisjonen kommer en søm, en lomme, en knappestolpe, en mansjett eller en glidelås, og på noen plagg kan en posisjon som er helt fornuftig på papiret, ikke nås i det hele tatt når plagget er sydd sammen.

Rammestørrelser og maskinkapasitet varierer mellom maskiner og fabrikker, så enhver konkret grense må bekreftes mot utstyret som skal produsere ordren, ikke antas ut fra et generelt tall.

Poloskjorter, knappestolper og krager

Poloskjorten fortjener et eget avsnitt, fordi den er et basisplagg i broderte profilklær, og den har en begrensning ingen enkel T-skjorte har. Knappestolpen sitter midt foran og er stivere enn stykket ved siden av, så brystposisjonen avgrenses av knappestolpen på den ene siden og av ermehullet på den andre.

Derfor tas det vannrette målet på en poloskjorte normalt fra kanten på knappestolpen og ikke fra midt foran. Det er også det målet øyet faktisk leser, fordi knappestolpen er plaggets visuelle midtlinje. En logo målt fra midt foran på en poloskjorte kan se skjevt plassert ut selv om tallet er riktig.

På en poloskjorte er kanten på knappestolpen, ikke midt foran, normalt det vannrette utgangspunktet. Merket på brystet må gå klar av knappestolpen på den ene siden og holde seg godt innenfor ermehullet på den andre.

To ting til om poloskjorter. Piqué er en strukturert binding, så den setter en høyere nedre grense for liten skrift i praksis enn glatt jersey gjør; selve strukturen er beskrevet i referansen om piqué. Og broderi på krage eller knappestolpe gjøres normalt før montering, fordi ingen av dem kan rammes inn når plagget er sydd, noe som er nærmere omtalt i krage og knappestolpe på poloskjorter.

Standarder for logoplassering på poloskjorter, profilklær og arbeidsklær

Poloskjorter med firmalogo spesifiseres som regel ut fra noen få vanlige utgangspunkt i bransjen og bekreftes deretter på en prøvebrodering. En logo på venstre bryst er ca. 70 til 100 mm bred, med overkanten ca. 180 til 230 mm under skulderens høyeste punkt på en størrelse M, med avstand til kanten av knappestolpen. En logo på ermet er 50 til 80 mm bred, sentrert på overarmen. En logo på ryggen er 200 til 280 mm bred, 60 til 100 mm under kragesømmen.

I en kolleksjon med profilklær eller arbeidsklær er det viktigere at plasseringen er lik, enn at ett enkelt mål er riktig. Hold én ferdig bredde på brystlogoen på poloskjorten, skjorten, softshell-jakken og arbeidsjakken, og mål hver av dem fra plaggets eget referansepunkt: kanten av knappestolpen, knappelisten eller glidelåsen. På arbeidsklær tar brystlommer og refleksbånd plassen, så logoen flyttes ofte over lommen eller til ermet; oppgi dette per plagg. Poloskjorter til merch og profiltekstiler bruker de samme utgangspunktene. Kolleksjoner der disse reglene gjelder: profilklær og arbeidsklær.

Elastiske stoffer og rib

Broderi strekker seg ikke. Tråd som legges på et stoff som strekker seg i bruk, gir et stivt område i et plagg som ellers er elastisk, og stoffet rundt tar belastningen.

• På moderat elastiske strikkestoffer går dette fint med riktig stabilisator, og det er det vanlige tilfellet for sweatshirts og tyngre jersey.
• På svært elastiske funksjonsstoffer er et stort broderi ofte feil valg, fordi den stive flekken motarbeider plaggets funksjon.
• På ribbekanter, mansjetter og linninger hindrer broderi formgjenvinningen som kanten er ment å gi, så her passer bare små merker.
• Broderi nær en elastisk sone kan bli forvrengt selv når selve merket sitter på et stabilt stykke.

Ingenting av dette gjør broderi uegnet for strikkede plagg, som er et vanlig underlag for broderi. Det betyr at størrelse og posisjon må ta hensyn til hva stoffet gjør, og at en sew-out på det faktiske stoffet ikke er et valgfritt trinn.

Patcher og påsydde merker: broderte, vevde, PVC og skinn, og hvordan de festes

En patch er dekor som lages separat og festes på plagget, noe som flytter grensene for størrelse og detaljer fra plagget over på patchen. Broderte patcher og applikasjoner lages i fabrikken vår; vevde patcher, PVC-patcher og skinnpatcher leveres av kjøperen eller skaffes, bekreftet per prosjekt på tilbudsstadiet.

• Sydd på med merrow-kant. En overlocket kant sys ned rundt patchen; en holdbar løsning på plagg som vaskes ofte.
• Varmelimt bakside. En limbakside som presses på; raskt, men på plagg som vaskes sys den vanligvis fast i tillegg.
• Borrelås. Løkkesiden sys på plagget slik at merker kan byttes, vanlig på uniformer; se produksjon av uniformer.
• Sydd over. Applikasjonsstoffet holdes av en sating- eller sikksakksøm sydd gjennom plagget.

En patch plasseres som annet broderi, målt fra et referansepunkt på plagget med en toleranse avtalt i spesifikasjonen, og den festes ofte på panelet før montering. Ta med plagg med patch i vasketesten, slik at trevling i kanten, at varmelimet slipper og fargeavsmitting fra patchen viser seg før bulk.

Slik spesifiserer du det

Maskininnstillinger, valg av ramme, vekt på stabilisatoren og stingtetthet er det fabrikken som bestemmer, ut fra utstyret og materialene den har foran seg. En spesifikasjon som prøver å fastsette dem, fører som regel til diskusjon og ikke til bedre resultat; en spesifikasjon som fastsetter størrelse, posisjon og krav til godkjenning, får det den ba om.