Krav til arbeidsklær i næringsmiddelindustrien: BRCGS, IFS, DIN 10524 og HACCP, og hvordan plaggene er bygd

En næringsmiddelbedrift bestemmer hva de ansatte skal ha på seg i hvert område, og plagget må gjøre det enkelt å følge den regelen. En knapp som kan falle ned i et produkt, en brystlomme med en penn over en åpen linje, eller et stoff som blekner etter tjue varme vasker, blir alle til avvik ved revisjonen hos næringsmiddelbedriften. Denne siden skiller det hver standard faktisk sier fra det som bare er vanlig praksis, og viser deretter hvordan plaggene er bygd.

Det rettslige grunnlaget i EU: forordning (EF) nr. 852/2004

EUs regelverk om næringsmiddelhygiene krever egnede klær, men beskriver ikke plagget. Forordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene, vedlegg II, kapittel VIII, krever at alle som arbeider i et område der næringsmidler håndteres, holder en høy grad av personlig renslighet og bruker «egnede, rene og om nødvendig beskyttende klær». Hva som regnes som egnet, er overlatt til næringsmiddelbedriften og hygienesystemet dens, og det er der de private standardene og DIN 10524 kommer inn.

BRCGS Food Safety Issue 9: punkt 7.4.2

BRCGS er den eneste standarden i denne gruppen med en designregel for plagg. Punkt 7.4.2 i Global Standard Food Safety, Issue 9, krever beskyttelsesklær med egnet design for å hindre kontaminering av produktet, som et minimum uten utvendige lommer over livet og uten påsydde knapper. Punktet krever også klær i tilstrekkelig antall for hver ansatt og at hodehåret er helt dekket.

Ordlyden om lommer og knapper er ikke ny. BRCGS Position Statement 4 i F926 versjon 4, datert 27. april 2026 og gjeldende fra 10. august 2026, gjengir punkt 7.4.2 og legger til egnet vernefottøy, for å samsvare med GFSI Benchmarking Requirements.

IFS Food versjon 8: utlevering og vask, ikke design

IFS Food versjon 8 har regler for hvordan beskyttelsesklær skal utleveres og vaskes, og har ikke noe punkt om lommer, knapper eller trykknapper. Punkt 3.2.9 krever egnede beskyttelsesklær i tilstrekkelig antall for hver ansatt. Punkt 3.2.10 krever at de vaskes internt, av godkjente leverandører eller av de ansatte, som et dokumentert, risikobasert valg, med skitne og rene klær holdt atskilt og med fastsatt vanntemperatur og dosering av vaskemiddel. Punkt 3.2.8 krever hansker i en annen farge enn produktet. Standardteksten er publisert på ifs-certification.com.

DIN 10524:2020-06: arbeidsklær i næringsmiddelbedrifter

DIN 10524 er den tyske standarden for arbeidsklær i næringsmiddelbedrifter. Gjeldende utgave er DIN 10524:2020-06, «Food hygiene - Work wear in food business», som erstattet utgaven fra 2012-04 og versjonen fra 2019-12. Den gir veiledning om produksjon, valg, bruk og reprosessering av arbeidsklær, og den retter seg mot produsenter av arbeidsklær, næringsmiddelbedrifter og tekstilservicebedrifter.

• Hva som endret seg i 2020. Reviderte punkter om maksimal strekkstyrke og sprengstyrke (4.3.1.2.6), ermelengde (4.3.1.3.3) og forklær (4.3.1.4.4), et nytt punkt om reprosessering (4.4.2) og en revidert definisjon av god vaskeripraksis.
• Mikrobiell belastning etter reprosessering. Vedlegg A ble korrigert til maksimalt 5 KDE (CFU) per 10 cm² tekstiloverflate i 9 av 10 prøver, noe som er et krav til vasken og ikke til syingen.
• Risikoklasser. Produsenter av arbeidsklær beskriver tre risikoklasser med stigende hygienekrav, der plagget velges etter risiko, konstruksjon, funksjon og stoff.
• Designdetaljer. Publiserte sammendrag, de fleste skrevet for den eldre utgaven fra 2004, beskriver skjulte lukninger, innvendige lommer bare i de høyere risikoklassene og lange ermer med trykknappmansjetter. Vi har ikke funnet noen kilde for en regel i DIN 10524 om farger etter hygienesone.

Fordi de detaljerte punktene bare finnes i den kjøpte standardteksten, er den sikre veien at næringsmiddelbedriften har standarden og oppgir i spesifikasjonen sin hvilke punkter og hvilken risikoklasse plaggene skal oppfylle.

HACCP: et system for mattrygghet, ikke en klesstandard

HACCP, Hazard Analysis and Critical Control Point, er en systematisk metode for å identifisere, vurdere og kontrollere farer for mattryggheten, bygd på sju prinsipper fra fareanalyse til dokumentasjon. I FDAs HACCP-retningslinjer er personlig hygiene et forutsetningsprogram som støtter HACCP, ikke en del av selve planen. «HACCP-klær» er en handelsbetegnelse, mest i tyskspråklige markeder, for plagg designet etter DIN 10524; ingen HACCP-dokumenter definerer et plagg.

Hvordan hygieneklær for næringsmidler bygges

Hygieneklær bygges slik at ingenting kan løsne fra plagget og ingenting kan bæres der det kan falle ned i maten. Hvert punkt nedenfor er et konstruksjonsvalg som skrives inn i kjøperens spesifikasjon.

• Lukninger. Trykknapper under en dekket stolpe i stedet for påsydde knapper. Trykknapper settes med presse og krever at stoffet bak dem forsterkes, som forklart i konstruksjon av glidelåser og lukninger. Skjulte spiralglidelåser er et alternativ på enkelte jakker.
• Lommer. Ingen utvendige lommer over livet. Innvendige brystlommer, lommer under livet eller ingen lommer i det hele tatt, avhengig av risikoklassen anlegget fastsetter.
• Ingen løse deler. Ingen skulderklaffer, dekorative hemper eller pynt som kan løsne. Snorer erstattes vanligvis av strikk, fordi en snorende kan løsne.
• Ermer. Lange ermer med trykknappmansjetter eller dekkede strikkede mansjetter der anlegget krever at underarmene er dekket; korte ermer bare der reglene tillater det.
• Sømmer og tråder. Lukkede sømmer som kappsømmer, klipte trådender og bartacks på belastningspunkter, slik at ingen løs tråd eller rå kant havner i et produkt.
• Etiketter. Behandlings- og størrelsesetiketter sydd flatt på innsiden; merkeidentifikasjon brodert i stedet for påsatt som et merke.
• Farge. Hvitt og lyse farger viser smuss. Fargekoding etter område eller rolle, eller krager og mansjetter i kontrastfarge, er vanlig praksis på anleggene og ikke et krav i DIN 10524, og hver fargetone trenger en godkjent standard på tvers av etterbestillinger.

Detekterbare komponenter som tilvalg

Enkelte næringsmiddelanlegg ber om plaggkomponenter som metalldetektorene eller røntgensystemene deres kan finne hvis de faller ned i et produkt, for eksempel metalldetekterbare trykknapper eller detekterbare plastdeler. Dette er tekniske tilvalg i bransjen, og om en bestemt komponent er tilgjengelig for en modell, bekreftes per prosjekt i tilbudsfasen. Klesprodusenten leverer komponenten; om anleggets utstyr oppdager den, validerer næringsmiddelbedriften. Hvordan kontrollen med fremmedmetall fungerer på plaggsiden, står i nålekontroll og metalldeteksjon.

Vaskebestandighet og testene du kan kreve

Hygieneklær for næringsmidler vaskes vanligvis varmt og ofte, mange av dem i industrivaskerier, så stoffet og lukningene velges for det regimet. Twill i polyester og bomull eller med høy polyesterandel er vanlig fordi den holder størrelse og farge; stoffet for hvert prosjekt bekreftes i tilbudsfasen. Kjøperen kan kreve disse testene i ordren:

• ISO 15797 for arbeidsklær som behandles i industrivaskerier. Utgaven fra 2017 gjelder, og en revisjon har pågått siden 2025.
• ISO 6330 og ISO 5077 for dimensjonsendring etter vask, ved den faktiske vasketemperaturen.
• ISO 105-C06 for fargeekthet ved vask, som betyr noe der fargekoder skiller områdene.
• Kontroll av lukninger etter gjentatt vask: trykknappene sitter fortsatt, ingen korrosjon, stoffet er ikke trukket gjennom.

Hvordan disse kjøres før bulk, står i vasketesting før bulkproduksjon. Hygieneklær for næringsmidler beskytter produktet; klær som beskytter den ansatte, som klær til fryselager eller kjemikaliebeskyttelse, er personlig verneutstyr (PVU), som forklart i EUs regler for personlig verneutstyr og vernetøy, og omtales ikke her.

Programmer, minimum og prøver

Hygieneklær for næringsmidler er vanligvis én del av et bredere program med klær til kjøkken, servering og lager, som styres slik det er beskrevet i produksjon av uniformer og på siden om arbeidsklær under private label. Alle produkter lages etter kjøperens design; det finnes ingen lagermodeller. Minimum er 300 stk per farge og per modell, med størrelsene fordelt innenfor de 300. En prøve tar 5 til 7 virkedager, og bulk tar 4 til 5 uker etter prøvegodkjenning.