Lommekonstruksjon: påsydd lomme, paspellomme, lomme i sidesømmen, cargolomme og kengurulomme

Lommer i klær er som regel varianter av fire konstruksjoner: sydd på overflaten, satt inn i en skåret åpning, skjult i en søm som allerede finnes, eller bygd som en tredimensjonal pose på utsiden. Forskjellene mellom dem handler like mye om risiko som om utseende.

Stiplede linjer viser lommeposen, som ligger skjult bak stykket.

Påsydde lommer

Et eget stoffstykke med ferdig kantet overkant, som legges på stykket og sys fast langs tre sider. I sømoversikten fra A&E står påsetting av påsydd lomme oppført som en overlappet søm, vanligvis sydd med rettsøm (søm 301), og det nevnes at man bruker en trykkfot med en ettergivende del for å holde en jevn avstand fra sømmen til kanten.

Denne avstanden avgjør hele kvaliteten. En påsydd lomme synes, så ujevn stikkavstand, en lomme som ikke står rett på stykket, eller to lommer i ulik høyde blir lagt merke til med en gang. Ellers er konstruksjonen tilgivende: ingenting er skåret inn i stykket, så en lomme som sitter feil, kan i prinsippet sprettes av og sys på igjen.

På tyngre produkter kan en påsydd lomme fôres eller få mellomlegg så den holder formen, og en klaff legger til en ekstra liten delmontering med egne krav til plassering og stikksøm.

Paspellommer

En paspellomme er en åpning skåret inn i stykket, kantet med én eller to smale stoffstrimler som rammer inn åpningen, med en lommepose som henger bak. Ingenting ved den kan gjøres om: når stykket først er klippet opp, kan en feil i plasseringen eller lengden på åpningen ikke rettes på det stykket.

Derfor er paspellommen standardeksemplet på hva konstruksjon koster. Den krever nøyaktig oppmerking, et presist snitt, symmetriske paspeler med lik bredde, rene hjørner og en lommepose som henger uten å trekke i stykket. Deler av arbeidet kan gjøres i en egen automatmaskin, noe som gir langt jevnere resultat, men operasjonen er fortsatt tregere og krever mer ferdighet enn å sy på en lomme.

Trenger produktet en ren linje uten synlig lomme, er paspellommen måten å få det til på, og da er kostnaden berettiget. Er lommen praktisk og produktet uformelt, gjør en påsydd lomme samme jobben for mindre. Å velge paspellomme for utseendets skyld på et lavprisprodukt er en av de vanligste grunnene til at en kalkyle slår feil, og det er akkurat den typen avveining som omtales i guiden om kostnadsfordeling.

Lommer i sidesømmen

Lommeåpningen er en del av en søm som allerede finnes, oftest sidesømmen eller sømmen mellom et forstykke og et sidestykke. Sømmen står åpen over en bestemt lengde, lommeposen sys fast i de to sømmarginene, og åpningen forsterkes i begge ender.

Dette er den minst synlige konstruksjonen og ofte den billigste, fordi den bruker en søm som uansett skal sys. Den trenger to ting: stabilisering langs åpningen, siden en sømåpning i strikkede stoffer eller mykt vevd stoff vil strekke seg ut av form ved bruk, og forsterkning i begge ender av åpningen, der en bartack hindrer at sømmen revner videre.

Cargolommer

En cargolomme er en påsydd lomme med volum, vanligvis laget med legg, belg eller kiler i sidene, og som regel lukket med en klaff. Den hører til de mer krevende påsydde lommene: leggene må være jevne, klaffen må ligge i flukt med lommen, og lukkingen må plasseres slik at den fungerer når lommen er full, ikke bare når den er tom.

Siden en cargolomme bærer vekt, gjør påsyingssømmen en reell bærende jobb. På denne lommetypen er bartacks i de øvre hjørnene ikke pynt, og antall og plassering bør oppgis.

Kengurulommer

Magelommen på en hettegenser uten glidelås er en påsydd konstruksjon med to åpninger, som sys på tvers av forstykket langs nederkant og sidekanter, mens de to øvre åpningene står frie. Belastningen samler seg ved de to åpningene, særlig i de ytre hjørnene, og det er der plagg med hette ryker hvis forsterkningen mangler.

To ting bør spesifiseres i tillegg til plasseringen. Det ene er hvordan åpningene avsluttes, siden råkanten langs hver åpning trenger en fald eller kanting som ikke strekker seg. Det andre er forsterkningen i hjørnene ved åpningene, normalt bartacks, som tar belastningen hver gang noen stikker hånden i lommen. Plasseringen er også mer følsom enn den ser ut: en lomme som sitter for lavt på kroppen, drar forstykket nedover.

Lommeposer

Lommeposen er delen ingen fotograferer, og en del som ofte svikter. Den er ofte laget av et annet stoff enn plagget, lettere og glattere, og det stoffet er et eget punkt i spesifikasjonen. Tre egenskaper teller: stoffet må være sterkt nok til å bære innholdet, stabilt nok til ikke å krympe annerledes enn plagget, og fargeekte nok til ikke å smitte over på ytterstoffet når det er vått.

Ulik krymping er noe kjøpere ofte støter på. Krymper posestoffet mer enn ytterstoffet, trekker lommen forstykket innover etter vask og gir synlige trekkfolder. Det er et materialvalg som tas når stykklisten (BOM) settes opp, og det lønner seg å teste det på samme vaskeprogram som ytterstoffet i stedet for å ta det for gitt.

Lommer på strikkede stoffer med stretch

En lomme på leggings eller joggebukser må strekke seg med panelet og holde en telefon uten å henge, så lommeposestoff og forsterkning av åpningen betyr mer enn på vevde stoffer. På cut-and-sew-leggings er de vanlige løsningene en påsydd sidelomme på låret i ytterstoffet og en liten nøkkellomme inne i linningen. Joggebukser (sweatpants, track pants) får lommer i sidesømmen, en paspellomme med glidelås bak eller en påsydd lomme på låret.

Sømløse strikkede lommer tilbys ikke; leggings er cut-and-sew. Stoffer og passform står på siden om treningsklær og leggings.

Hva du bør spesifisere

Plasseringen er en linje som ofte skrives upresist. «Brystlomme» er ingen spesifikasjon, et mål fra midt foran og fra skulderen er det. Lommer som plasseres ut fra nederkanten, flytter seg når plagglengden graderes, og slik ender en lomme opp riktig på medium og synlig feil på XL.