Sømtyper og sømklasser: hvordan stofflagene ligger
En sømklasse beskriver hvordan stofflagene ligger i forhold til hverandre før tråden går gjennom dem. Fire eller fem konfigurasjoner dekker nesten alle klær, og hver av dem gir en egen balanse mellom styrke, tykkelse, utseende og kostnad, selv når sting og stoff er de samme.
Innhold
ISO 4916 klassifiserer sydde sømmer etter hvordan materialet ligger, og deler dem inn i klasser etter antall komponenter og hvordan de er plassert i forhold til hverandre. I det daglige på fabrikken kjennes klassene på forkortelser med to bokstaver: SS for overlagte sømmer, LS for overlappede, BS for kantede, FS for flate og EF for kantavslutninger, mens OS dekker dekorative sting. Hver enkelt konstruksjon har et fullt nummer, så en kappsøm er LS 2.04.06 og en vanlig nederkant på en skjorte er EF 6.02.01.
Denne siden handler om hvordan lagene ligger. Trådgeometrien som holder lagene sammen, er en egen beslutning, som er beskrevet under stingtyper. De to hører sammen i hver operasjon: en sømklasse uten spesifisert sting er ennå ikke en instruksjon det går an å produsere etter.
De fire klassene du oftest møter
Tverrsnitt som viser hvordan lagene ligger. De blå linjene viser hvor stingene går gjennom.
Overlagte sømmer
To lag med retten mot hverandre, sydd nær kanten og så brettet ut slik at sømmarginen ligger på innsiden av plagget. Sømreferansen fra A&E kaller SSa den vanligste sømkonstruksjonen både i vevde og strikkede stoffer, og påpeker at sømmarginen må spesifiseres for at passformen skal holdes.
Det siste punktet er et innkjøpere ofte overser. Sømmarginen er ikke en uvesentlig detalj; den er en del av det ferdige målet. En skulder sydd med 1 cm og den samme skulderen sydd med 6 mm gir to forskjellige plagg fra samme mønster. Alt som endrer sømmarginen, endrer passformen, og derfor hører sømmarginen hjemme i spesifikasjonen sammen med målene.
Overlappede sømmer
Lagene overlapper i stedet for å ligge med retten mot hverandre, og stingene går gjennom overlappen. Familien er stor, fordi overlapping gir konstruksjoner en overlagt søm ikke kan gi.
| Konstruksjon | Hva det er | Hvor den brukes |
|---|---|---|
| Kappsøm (LS 2.04.06) | Den ene sømmarginen brettes rundt den andre og stikkes, så det ikke er noen rå kant igjen på noen av sidene | Jeans, arbeidsskjorter, jakker; som regel sydd med 401-kjedesøm med to eller tre nåler |
| Overlappsøm (LS 2.01.01) | En enkel overlapp der kantene står som de er, fordi stoffet ikke rakner | Påsying av strikkede mansjetter, påsying av strikk; som regel sydd med coverstitch |
| Søm med stikning | En sammensydd søm med en ekstra synlig stikning som holder sømmarginen til den ene siden | Sidesømmer på jeans, chinos og jakker, der stikningen er en del av utseendet |
| Montering av påsydd lomme (LS 5.31.01) | Lommen legges på stoffdelen og sys fast langs kanten | Påsydde lommer på mange typer plagg |
Kappsømmen er den det lønner seg å forstå i detalj, fordi den hører til de sterkeste vanlige sømmene i masseproduserte klær. Den lukker inne begge de rå kantene, holdes av to eller tre stingrader i stedet for én og ligger flatt i stedet for å stå opp. Den koster også mer: den sys med bretteapparat, bruker mer stoff i sømmarginen og går langsommere enn en overlocksøm. Når en innkjøper spør hvorfor én bukse koster mer enn en annen som ser lik ut, er dette ofte en del av svaret.
Kantede sømmer
En egen stoffstrimmel legges rundt kanten på ett eller flere lag. Kantingen gjør tre ting på én gang: den avslutter den rå kanten, gir en synlig linje og stabiliserer kanten så den ikke strekker seg. Referansen fra A&E oppgir kantekonstruksjoner sydd med coverstitch 602 eller 605 når kantebåndet er strikket, og med 301 eller 401 når det er et vevd kantebånd med ren avslutning.
Kanting er standardavslutningen for en halsåpning på et strikket plagg der man ikke vil ha ribbekant, for ermehull på vester og for innvendige sømmer i jakker uten fôr. Fordi den sys med bretteapparat, er den også en av avslutningene som blir jevnest i bulkproduksjon, og det betyr mer enn man skulle tro: en kant som kantes gjennom et bretteapparat, varierer langt mindre over tusenvis av plagg enn en kant som avsluttes på frihånd.
Flate sømmer
To kanter lagt kant i kant og dekket av tråd, uten overlapp og dermed nesten uten tykkelse. A&E oppgir FSa 4.01.01 som flatsøm for undertøy, fleece og treningstøy, som regel sydd med sting 607.
Dette er den spesialiserte enden av skalaen. Den finnes fordi en sømvulst mot huden gir gnagsår ved langvarig bevegelse, og fordi en flat skjøt synes mindre under tettsittende plagg. Det er ingen allround-konstruksjon: det er ingen sømmargin, mønsteret må være nøyaktig, og maskinene er spesialmaskiner.
Kantavslutninger og nederkanter
EF-klassen dekker alt som avslutter én enkelt kant i stedet for å sy sammen to stoffdeler. Det omfatter vanlige nederkanter, nederkanter med blindsøm, kastede kanter, nederkanter med strikk og beltehemper.
| Avslutning | Konstruksjon | Typisk sting |
|---|---|---|
| Nederkant på strikket plagg | Kanten brettes én gang og sys, den rå kanten dekkes på undersiden | 406 coverstitch med to nåler |
| Nederkant med ren avslutning på vevd plagg | Kanten brettes to ganger, så det ikke er noen rå kant igjen | 301 rettsøm |
| Nederkant med blindsøm | Stinget går bare gjennom en del av laget og er derfor usynlig på forsiden | 103 blindsøm |
| Kastet kant | Kanten kastes uten å sys sammen med noe | 503, 504 eller 505 |
| Fransk søm | Sys først med vrangen mot hverandre, klippes ned, brettes og sys på nytt slik at den rå kanten lukkes inne | 301 rettsøm, to operasjoner |
Den franske sømmen er et spesialtilfelle fordi den er to operasjoner og ikke én, og fordi den gir en innelukket kant uten overlock. Den brukes på tynne og gjennomsiktige vevde stoffer der en kastet sømmargin ville synes gjennom, og på plagg uten fôr der innsiden er synlig. Den koster to runder og et trinn med nedklipping, og den passer dårlig til tykke stoffer, fordi sømmarginen som brettes to ganger, gir dobbel tykkelse.
Hvordan valget endrer plagget
| Prioritet | Konstruksjon som dekker den | Hva valget koster |
|---|---|---|
| Lavest kostnad, tilstrekkelig styrke | Overlagt søm med overlocksting | Sømmarginen ligger til den ene siden og synes på innsiden |
| Størst mulig slitestyrke | Kappsøm | Flere operasjoner, mer stoff, tregere linje |
| Ren innside på et plagg uten fôr eller et gjennomsiktig plagg | Fransk søm eller kantet søm | To operasjoner, eller kostnaden for kantebåndet |
| Ingen vulst mot huden | Flat søm | Spesialmaskiner, ingen toleranse i mønsteret |
| Stabil kant som ikke strekker seg ut | Kantet søm | Gir en synlig linje som må passe til designet |
Sømkonstruksjonen avgjør også hvor tykt det blir der sømmer krysser hverandre. Fire lag som møtes under armen, eller en innerbenssøm i kappsøm som krysser en ytterbenssøm i kappsøm i skrittet, gir et hardt punkt som er ubehagelig, vanskelig å sy jevnt og utsatt for nåleskader. Å redusere tykkelsen i sømkryss er en vanlig del av konstruksjonsarbeidet, som regel ved at en av sømmene som krysser, endres til en flatere konfigurasjon, eller ved at skjøtene forskyves.
Slik skriver du sømmer inn i en spesifikasjon
Dette bør sømspesifikasjonen inneholde
- Sømklassen eller navnet på konstruksjonen, for eksempel overlagt søm, kappsøm eller kantet søm
- Sømmarginen i millimeter, fordi den endrer de ferdige målene
- Stingtypen sømmen sys med
- Stikningens avstand fra kanten og antall rader der stikning er en del av konstruksjonen
- Bredden på kantebåndet der kanten er kantet
- Hvilken vei sømmarginen presses, der den er synlig eller påvirker stikningen
Sømmarginen er en linje som ofte mangler, og den får direkte målbare konsekvenser. Hvis målspesifikasjonen og sømmarginene ikke stemmer overens, kan plagget ikke bli riktig på begge punkter samtidig, og fabrikken løser konflikten uten å vite hva du mente.
Spørsmål dette reiser
Hva er en fransk søm, og når bør jeg be om en?
En fransk søm sys to ganger: først med vrangen mot hverandre, deretter klippes den ned, brettes og sys på nytt slik at den rå kanten lukkes inne i sømmen. Den er verdt å be om på tynne eller gjennomsiktige vevde stoffer der en kastet sømmargin ville synes fra forsiden, og på plagg uten fôr der innsiden av sømmen synes. Den passer dårlig til tunge stoffer, fordi den doble brettingen gir dobbel tykkelse.
Hvorfor er en kappsøm dyrere enn en overlocksøm?
Den sys med bretteapparat og to eller tre stingrader, den krever bredere sømmargin og dermed mer stoff, og den går langsommere enn én enkelt runde i overlock. Det du får for det, er en søm uten synlige rå kanter på noen av sidene og flere stingrader som tar belastningen, og derfor er den standard på jeans og arbeidsskjorter.
Endrer sømmarginen virkelig passformen?
Ja, direkte. Det ferdige målet er det som er igjen når sømmarginene er tatt, så syr man et plagg med bredere sømmargin enn mønsteret forutsatte, blir det mindre. Hvis tech packen oppgir mål, men ikke sømmarginer, kan de to stride mot hverandre, og fabrikken må gjette hva du mente.
Kan jeg blande sømtyper i ett plagg?
Det gjør mange plagg allerede. En skjorte har som regel sidesømmer i kappsøm, en overlagt kragesøm, en kantavsluttet nederkant og en kantet halsåpning eller en halsåpning med belegg. Det viktige er at hver søm er spesifisert og ikke tatt for gitt, og at sømmer som krysser hverandre, ikke bygger opp unødvendig tykkelse der de møtes.
Sømkonstruksjon er en detalj som påvirker tilbudet
Kappsømmer, kantede sømmer og franske sømmer prises annerledes enn vanlige overlocksømmer. Sier du hvilken konstruksjon du vil ha når du sender forespørselen, får du et tilbud du kan stole på.
Be om tilbud